Metoden: hva som kontrolleres, og hva et bilde må bære

Punkt 1: rettferdigheten i runden

Første kontroll gjelder dialogen mellom frøene. Hashen av serverfrøet noteres før runden, klientfrøet settes manuelt til en streng vi velger selv, og nonce leses av for den runden det gjelder. Etter runden byttes serverfrøet, det avslørte frøet kjøres gjennom SHA-256 og sammenlignes med den noterte hashen.

Deretter gjøres selve utfallet om igjen to steder: i operatørens egen kalkulator, og i en kalkulator som ikke tilhører operatøren. To beregninger som lander likt er kontrollen; én beregning fra parten som skal kontrolleres, er en omvisning. Hele mekanikken, med hvert steg, ligger i gjennomgangen av provably fair.

Punkt 2: reglene for uttak, lest i vilkårene

Neste punkt lar seg gjøre uten konto, for vilkårene ligger åpent. Det som leses er beløpsgrensen per periode, kravene som må være oppfylt før en utbetaling behandles, hvilke gebyrer operatøren tar selv, og hvilke frister operatøren gir seg selv. Klausulnummeret noteres sammen med teksten, slik at en leser kan slå opp det samme punktet uten å ta vårt ord for det.

Der en opplysning mangler i vilkårene, skrives det at den mangler. En tom rubrikk betyr aldri null og betyr aldri at regelen ikke finnes — den betyr at dokumentet ikke sier noe om saken. Hvordan disse klausulene virker i praksis er beskrevet i gjennomgangen av uttak.

Punkt 3: lisensen, kontrollert i registeret

En lisens som står oppført i bunnteksten hos en operatør, er en påstand fra operatøren. Kontrollen består i å slå opp nummeret i registeret til den myndigheten som er oppgitt, og se om oppføringen finnes, hvilket selskap den står på, og om den er aktiv. Selskapsnavnet i registeret sammenlignes med navnet i vilkårene, fordi det er der avviket pleier å ligge.

Hva en slik oppføring betyr for en spiller i Norge, er et eget spørsmål, og det behandles bare ett sted: siden om lisens.

Punkt 4: kassen, med minimum og gebyrer synlig

Kassen fotograferes i to tilstander. Første bilde er innskuddsvinduet med listen over mynter, valget av nettverk og minstebeløpet slik det står. Andre bilde er uttaksvinduet med minstebeløp, operatørens eget gebyr og nettverksgebyret, dersom de vises hver for seg.

Bildene tas fordi tallene endres og fordi de sjelden står i vilkårene i det hele tatt. Et kassebilde er dessuten det eneste stedet forskjellen mellom nettverk vises som et beløp og ikke som en beskrivelse, og den forskjellen er tema på siden om innskudd.

Punkt 5: uttaket, i to bilder som hører sammen

Et uttak dokumenteres med to bilder som bare gjelder som par. Det første er operatørens bekreftelse med tidsstempel. Det andre er siden hos en blokkjedeutforsker for samme transaksjons-ID, der tidspunktet for første bekreftelse leses av.

Alene sier det første bildet at operatøren har trykket på en knapp, og alene sier det andre at en transaksjon finnes. Sammen, med samme TXID i begge, viser de hvor lang tid som gikk hos operatøren og hvor lang tid som gikk i nettet. Det er den forskjellen hele siden om rask utbetaling handler om.

Godkjenning, behandling og nettverkstid legges etter hverandre, og bare det siste leddet har tidsstempler hvem som helst kan lese. Bredden på de tre strekene er valgt for tegningen og ikke målt: verken godkjenningen eller behandlingen fører en offentlig logg, og de er som regel de lengste.

Punkt 6: tapte runder står ved siden av vunne

En samling bilder som bare viser vinnende runder beskriver ikke spillet. Derfor hører taperunder med i materialet på samme måte som de andre: en mine som sprenger brettet, en kurve som stopper med innsatsen stående, en terning som lander på feil side av grensen.

Dette hører med i metoden på linje med de andre punktene. Et spill vises med begge utfallene eller så vises det ikke, og brettet med minene er stedet det er tydeligst.

Tre opplysninger hvert bilde må bære

Hvert skjermbilde må ha tre ting knyttet til seg: dato, hvilken operatør det er tatt hos, og hvilken valuta beløpene står i. Mangler én av de tre, går bildet ikke på nettstedet.

Grunnen er enkel. Uten dato er det umulig å si om regelen fortsatt gjelder. Uten operatørnavn kan bildet ikke etterprøves hos noen. Uten valuta er et tall bare et tall, og et beløp i én valuta kan leses som et helt annet beløp i en annen. Et bilde uten disse tre bærer ingen påstand det går an å motsi, og en påstand ingen kan motsi hører ikke hjemme i en kontroll.

Det som ikke gjøres med bildene

Bildene retusjeres ikke. Ingen tall justeres, ingen elementer fjernes, ingen farger legges på for å gjøre et skjermbilde penere.

Beskjæring som endrer meningen tillates heller ikke. Å klippe bort et menyfelt er greit; å klippe bort linjen som viser at beløpet er reservert, eller den delen av vinduet der gebyret står, er det ikke. En generert illustrasjon settes aldri inn som erstatning for et skjermbilde. Tegningene på nettstedet viser mekanikk, sier selv fra om at de er tegninger, og opptrer aldri som dokumentasjon.

Når en opplysning endres

Alt som står på nettstedet har et tidspunkt knyttet til seg, fordi alt kan endres uten varsel: vilkår omskrives, gebyrer justeres, en registeroppføring bytter status. En opplysning uten dato er derfor en halv opplysning, og datoen står ved siden av tallet i stedet for i en kolofon nederst.

Når en kontroll gjøres på nytt og svaret er blitt et annet, byttes tallet ut og datoen med det. Det gamle svaret slettes ikke i det stille dersom det har vært brukt til å begrunne noe; da står begge, med hver sin dato, slik at en leser ser at noe har flyttet på seg.

Når noe ikke lar seg vise

Noen ganger stopper en kontroll opp: en konto åpnes ikke, en dialog finnes ikke i menyen, et register svarer ikke, et beløp vises aldri før etter innbetaling. Da blir svaret at kontrollen ikke er gjort, med et ord om hvorfor.

Det gjelder også retningen andre veien. Dukker det opp en dokumentkontroll under et uttak, fotograferes selve skjermen og terskelteksten ordrett, i stedet for at den refereres etter hukommelsen. Bildene som mangler er en del av bildet, og de blir stående som mangler til de faktisk er tatt.